Oppgave 12.3.8

Arbeidsdeling - 11.2.9

Dette er et eksempel på funksjonsbasert arbeidsdeling der arbeiderne er delt etter hvilken funksjon de har. De er blitt plassert i grupper etter kompetanse og kunnskap.
Funksjonsbasert arbeidsdeling har de fordelene at det medfører høy grad av spesialisering, samordning og det reduserer dobbeltarbeid. På en annen side kan arbeiderne risikere å få mange rutinejobber, lite jobbrotasjon grunnet spesialisering og fokuset kan fort bli på eget arbeid fremfor bedriftens mål.

Jeg tror kommunikasjonsproblemene som har oppstått er en kensekvens av at de ikke har noen ledere under daglig leder. Dette fører til at medarbeiderne innen hver "gruppe" ikke har noen spesfikk person å forholde seg til utenom daglig leder. I tillegg kan ulempene ved funksjonsbasert arbeidsdeling være en årsak til dårlig motivasjon blant de ansatte slik at mange forsvinner raskt etter ansettelse. For å øke motivasjonen blant de ansatte sli at de trives og er lojale tror jeg en løsning kan være at hver funksjonsavdeling har en leder å forholde seg til. dette vil styrke kommunkasjonen og resultater vil oppnås.

For å bedre bedriftskulturen er det viktig at Kaja velger riktig lederstil. Man kan da velge mellom 3 forskjellige lederstiler:

• Diktatoren
• La-skure lederen
• Demokraten

Diktatoren er autoritær og tar alle avgjørelser selv. En slik leder fungerer bra når avgjørelser må taes raskt, men kan skape dårlig motivasjon. Kaja sliter allerede med dette så jeg mener at dette ville vært en feil løsning.

La-skure lederen overlater de ansatte til seg selv. en slik lederstil fungerer bra når man har svært motiverte arbeidere. Dette har ikke Kaja, så denne lederstilen vil nok ikke fungere.

Demokraten motiverer de ansatte og gir dem ansvar. Dette vil nok passe perfekt for Kaja fordi hun trenger motiverte ansatte.

ARBEIDSMILJØ!

både det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet skal være godt tilrettelagt de ansatte og i en slik stand at de ansatte trives. hvis dette ikke oppfylles vil dette kunne gå ut over bedriften i form av lav arbeidsmoral og lite effektivitet samt mange oppsigelser. I Norge er det satt en stadard så og si alle følger, men noen vil alltid falle utenfor.
Når man tenker på det fysiske arbeidmiljøet er det spesielt to ting man tenker på. Støy på arbeidsplassen topper skadestatistikken blandt ansatte. Belastning er også avgjørende for at de ansatte skal trives. mange sliter med skader etter å f.eks ha løftet for tunge løft gjentatte ganger. Når det gjelder det psykiske arbeidsmiljøet er det særlig stress, mobbing og mangel på åpenhet som er de viktigste punktene. For at disse punktene skal være i god stand er det viktig at ledelsen tar ansvaret for å drive et systematisk HMS-arbeid. De forskjellige personene har forskjellige roller i et HMS-arbeid. Arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidstilsynet. Artikkelen jeg har linket til handler nettopp om hva et dårlig arbeidsmiljø gjør med bedrifter.

organisasjonsplan for Fokus-Bygg AS Oslo

En organisasjonsplan er en oversikt over strukturen i en bedrift og beskriver hvordan bedriften styres og hvem som har myndighet og ikke.






Fokus Bygg AS er organisert som en prosjektorganisasjon. En prosjektoranisasjon er tidsbegrenset og har gitte oppgaver som skal løses. Slike organisasjoner er populære i bransjer der man har behov for spesiell kompetanse fra ulike fagmiljø.
Fordeler ved prosjektorganisering er at den er effektiv, fleksibel og kvalitetsbevisst. Det er fokus på sluttproduktet og ansvar for å få resultater og det er en tidsbegrenset organisering. Ulemper ved en slik organisering er at det kan være problematisk med flere sjefer for forskjellige oppgaver samtidig, det kan oppstå problemer hvis lederne kommer med uforenelige krav og det kan være krevende å jobbe i stadig nye sammenhenger.
For Fokus Bygg AS, som er en bedrift innen byggebransjen mener jeg dette er helt riktig organisering av bedriften fordi man har stort sett flere prosjekter samtidig, og det er da optimalt å ha en sjef for hvert prosjekt slik at ansatte alltid har en sjef å forholde seg til, og det er også en som har ansvaret for at kravene til resultatet oppfylles.

kilder:

Dale, Lyngstad, Løvaas - Økonomi og ledelse side 226
http//:www.fokus-bygg.no/organisasjon.html

Organisasjonsplan for Fokus Bygg AS Oslo

Norsk Tipping

<http://mac1.no/files/mac1/norsk_tipping__231579s.gif>

Norsk tipping
"Vi gir drømmen en sjanse" https://www.norsk-tipping.no/page?id=56

Nors Tipping er bygget på forretningsideén "vi skal utvikle og forvalte spill med høy spennings- og underholdningsverdi innenfor sosialt ansvarlige rammer." <https://www.norsk-tipping.no/page?id=50>

Hovedmålet til Norsk Tipping er at spillemidlene skal gå til samfunnsnyttige formål innenfor sosialt ansvarlige rammer. Det er staten som styrer hvor overskuddet skal gå, og fra og med 2006 har disse midlene gått hovedsakelig til idrett, kultur og frivillige lag og organisasjoner.

Milliarder til idrett, kultur og forskning
Norsk Tippings overskudd finansierer samfunnsnyttige formål. Fra en beskjeden start i 1948 (fem millioner kroner i overskudd) har overskuddet økt år for år. Prisjustert til 2006-kroner har selskapet i løpet av 58 år bidratt med nesten 75 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i Norge.

Prisjustert overskuddsfordeling 1948-2006:


Forskning 24,8 mrd. kroner
Idrett 27,6 mrd. kroner
Kultur 17,5 mrd. kroner
Statskassen 2,8 mrd. kroner
Helse og Rehabilitering 2,2 mrd. kroner
<https://www.norsk-tipping.no/page?id=50>

Hver uke satser cirka to millioner nordmenn noen kroner på et eller flere av Norsk Tippings spill. Noen få vinner stort, mange vinner smått, og veldig mange står igjen uten premie, men drømmen om jackpoten gjør at nordmenn fortsetter og fortsetter med tipping. Det er denne drømmen Norsk Tipping vil gi en sjanse, som visjonen sier.

Kildeliste:
https://www.norsk-tipping.no/page?id=50
https://www.norsk-tipping.no/page?id=56
http://mac1.no/files/mac1/norsk_tipping__231579s.gif